Forbundets lederartikkel. Ergoterapeuten nummer 3 juni 2014

Forbundets leder til fagbladet Ergoterapeuten nummer 3, juini 2014 er skrevet av forbundsleder Mette Kolsrud.

Lønn som fortjent?

Et nytt hovedoppgjør er i hovedsak i havn. Vi mener vi har fått et akseptabelt resultat sett under ett og ut fra de gitte rammene. Ergoterapeuter har fått en lønnsutvikling på linje med andre i offentlig og privat sektor.

Norsk Ergoterapeutforbund har forhandlet lønn for medlemmene på fem større tariffområder pluss noen mindre områder. Forhandlingene var kompliserte, og vi kunne ha ønsket oss en større ramme å forhandle om. Mange faktorer spiller inn, spesielt i et hovedoppgjør hvor det ikke bare er penger det forhandles om.

Flere av oppgjørene måtte om meklingsinstituttet. Selv om Unio har en sterkstreikeberedskap, er vi glad vi slapp å ta den i bruk denne gangen. Nå gjenstår de lokale forhandlingene på flere tariffområder, og der er det en del penger å forhandle om.

I årets oppgjør var det en stor sak å få innført et nytt lønnssystem i kommunalsektor (KS). For arbeidstakerorganisasjonene var det viktig at alle tillegg gitt både lokalt og ved ansiennitetsopprykk skal komme på toppen av den lønna du har. De med lengre ansiennitet kan da etter hvert få tillegg til garantilønna gjennom lokale forhandlinger som videreføres. Dette innføres fra 2015 i KS. Ved neste korsvei kan vi kanskje få dette prinsippet gjennomført også ved helseforetakene.

Men får vi lønn som fortjent? Hvilke forventninger har vi til et lønnsoppgjør, og hvordan skapes disse forventningene? «Utdanning skal lønne seg, og helse- og omsorgssektoren trenger kompetanse», er uttalelser som stadig går igjen, fra politikere, fra Regjeringen, som også er arbeidsgiver, og fra andre arbeidsgiverorganisasjoner. Særlig i forkant av et lønnsoppgjør opplever vi uttalelser om hvor viktig det er med kompetanse for å løse offentlige velferdsoppgaver. Det skaper forventning.

Tidligere har vi hatt likelønnskommisjonen, som slo fast at kvinnedominerte yrker i offentlig sektor, spesielt de med fire års utdanning eller mer, ligger lavere enn de med tilsvarende utdanningsnivå i privat sektor. Foran dette oppgjøret hadde vi Holden III-utvalget, som trakk fram utfordringene knyttet til kommunalsektor, der lavlønnsprofilen har lagt beslag på en vesentlig del av den sentrale rammen i tariffoppgjørene.

Dette skaper forventningene om at utdanning og kompetanse skal lønne seg, og at kjønnsbaserte lønnsforskjeller skal reduseres, uten at dette følges opp i forhandlingene. Dette lover ikke godt for rekruttering av helsearbeidere som trengs i årene som kommer. Når dette ikke løses gjennom forhandlinger, må det følges opp på politisk plan i framtiden.

 

Print