Forbundets lederartikkel. Ergoterapeuten nummer 2 april 2012

Forbundets leder til fagbladet "Ergoterapeuten" nummer 2, april 2012 skrevet av forbundsleder Mette Kolsrud.

Nå nærmer vi oss slutten på årets lønnsoppgjør. Fristen er, som alltid: kl 24.00 den 30. april. Vi vet aldri, ofte ikke før i siste time eller på overtid, om det blir noe resultat ved fristens utløp, eller om vi må gå til riksmegleren. (Riksmeglingsmannen, som er en kvinne, har nettopp fått kjønnsnøytral tittel og heter nå riksmegler).

 

Må vi til riksmegleren, vet vi aldri om meglingsresultatet blir akseptabelt, eller om vi må gå til streik. Dette er fortsatt usikkert. Men én ting er sikkert: vi er beredt på alle eventualiteter – også streik om vi må. Streik er et lovlig kampmiddel. Den muligheten har fagforeningene for å kunne sette makt bak kravene i lønnsoppgjørene.

 

Unio har felles krav i forhandlingene på alle tariffområdene. Unio har også en felles streikeberedskap. Ergoterapeutene er en viktig gruppe i dette arbeidet. De av våre tillitsvalgte som skal være med i konfliktberedskapsarbeidet lokalt, er godt informerte og beredt. Blir det streik, er det noen som blir tatt ut til å streike på vegne av oss alle. Det er en tøff oppgave, men svært viktig om vi skal oppnå resultater på kort eller lengre sikt.

 

Unio har i sine krav lagt vekt på at: «Unios grupper må sikres lønns- og arbeidsvilkår som anerkjenner og verdsetter deres utdanning, kompetanse og ansvar.» Rett til hel og fast stilling, et likestilt arbeidsliv som fremmer likelønn, og tiltak mot sosial dumping står også sentralt. Unio vil også jobbe for at alle får et generelt tillegg og heving av minstelønnssatsene i KS og Spekter.

 

Både arbeidstaker og ar­beidsgiverorganisasjonene har innledningsvis vist vilje til å redusere deltid og sagt at et fokus på kompetanse er viktig.

 

Ergoterapeutene vet at ergoterapeuter hver dag finner løsninger når det blir et gap mellom hverdagens krav og brukernes helse. Vi vet at med forebygging, trening og tilrettelegging kan mange flere gjøre det som er viktig i livene deres, lengre. Ergoterapeutene har kjernekompetanse i å fremme mestring og deltagelse i samfunnet. Dette er sentral kompetanse for å nå intensjonene i Samhandlingsreformen og for å fremme de helsepolitiske målene for framtidens helse- og velferdstjenester.  

 

I lønnsoppgjøret skal vi argumentere med verdien av denne kompetansen. At kompetansen er viktig for den enkelte, og ikke minst i et samfunnsperspektiv, er svært aktuelt både i de sentrale og de lokale forhandlingene. Vi har en ny rapport fra Riksrevisjonen som viser at man ikke har satset på utbygging av rehabilitering i Norge, vi har dokumentasjon fra Danmark og Sverige på at forebygging og tidligintervensjon er lønnsomt, og vi har kompetansebeskrivelsene i ergoterapi som et nyttig redskap for våre argumenter.

 

Vi er beredt til å fremme våre krav, og til å argumentere for at vår kompetanse skal verdsettes.

Print