Forbundets lederartikkel. Ergoterapeuten nummer 6 desember 2013

Forbundets leder til fagbladet Ergoterapeuten nummer 1, februar 2014 er skrevet av forbundsleder Mette Kolsrud.

Tid for hverdagsmestring innen psykisk helse og rus

En ny regjering har snart sittet et halvt år. Deres prioriterte saker er blitt tydeligere. I praktisk politikk har imidlertid regjeringen brukt mye tid på hvordan de skal håndtere legenes rettigheter til å reservere seg mot kvinnens pasientrettigheter. For mange av oss ble dette avklart og tilbakelagt for flere tiår siden. Det er ganske uvirkelig at en slik sak dukker opp på nytt og i tillegg blir en skikkelig politisk tidstyv.

En av de store viktige sakene som denne regjeringen har sagt de skal gjøre noe med, er bedre tilbud for mennesker med psykiske problemer og rusavhengighet. «Alle har en psykisk helse,» sa helse- og omsorgsminister Bent Høie i sitt styringsbudskap til helseforetakene. «Problemet er at terskelen for å få hjelp for et psykisk helseproblem er for høy. Mange blir for syke før de får hjelp, og må ha bistand fra spesialisthelsetjenesten. Derfor er det riktig å bygge ut psykiske helsetjenester i kommunene. Det gir folk tidlig hjelp, samtidig som det frigjør plasser i spesialisthelsetjenesten til de som trenger det», sa han videre.

Her ønsker regjeringen å sette spor etter seg. Det er bra. Norsk Ergoterapeutforbund er enig med regjeringens syn på disse utfordringene. Her har vi også felles oppfatning med brukerorganisasjonene. Mental Helse er bekymret over at samfunnet mister muligheter for god rehabilitering, noe som bidrar til ytterligere arbeidsuførhet og dårlig livskvalitet hos brukere.

Rådet for psykisk helse ønsker å drive prosjekter som skal bidra til en positiv endring i hverdagen både for enkeltmennesker, i lokalmiljøet og i samfunnet. De vil ha en bred satsing på barn og unge og en storkampanje rettet mot arbeidslivet i sitt program.

Et sentralt bidrag fra ergoterapeutene er hverdagsmestring og deltakelse i arbeidslivet. Utgangspunktet er hva som er viktige aktiviteter for den enkelte. Ergoterapeuter har en vitenskapelig tilnærming til hverdagen.

Faggruppens teoretiske grunnlag i aktivitetsanalyse og forholdet mellom individ, aktivitet og omgivelser er sentral kompetanse for mestring av hverdagsutfordringene. Professor og ergoterapeut Marit Borg har også gitt viktige teoretiske bidrag til kunnskap om bedringsprosesser med sin forskning på recovery. Her er brukernes erfaring og hverdagsmestring sentralt. Utprøving av hverdagsrehabilitering begynner også å bli et erfaringsgrunnlag for mange ergoterapeuter i kommunene. Erfaringene om hvordan vi kan støtte hverdagsmestring er nyttig for mennesker med psykiske problemer og rusavhengighet.

For å gi mennesker med psykiske problemer og rusavhengighet gode tjenester må vi fjerne noen menneskeskapte barrierer mellom tjenestene. Spesialisthelsetjenesten, rehabiliteringstjenesten, de psykiske helsetjenestene, pleie- og omsorgssektoren, NAV, utdanningssektoren, frivillig sektor og fastlegene må alle bidra og jobbe tettere sammen i kommunene.

Ett skritt i retning av barrierenedbygging og tidlig intervensjon er regjeringens forslag om å etablere en ny finansieringsordning for tverrfaglig innsats på fastlegekontorene. Men for å skape en mer helhetlig tjeneste basert på brukernes behov, trenger vi en større debatt om hvilken kompetanse som trengs til ulike oppgaver, samarbeidsmåter og hvordan vi organiserer oss.

Print