Forbundets lederartikkel. Ergoterapeuten nummer 5 oktober 2014

Forbundets leder til fagbladet Ergoterapeuten nummer 5, oktober  2014 er skrevet av forbundsleder Mette Kolsrud.

Utfordringer i kø

Den blå regjeringen har store ambisjoner om å sette sitt preg på utviklingen av helse- og velferdstjenestene framover. Arbeid er igangsatt på mange områder som får betydning for ergoterapeuters yrkesutøvelse og rammebetingelser i arbeidslivet framover.

Neste år er det varslet en stortingsmelding om nasjonal helse- og sykehusplan som skal skissere kriterier for ulike typer sykehus og framtidig sykehusstruktur. Den skal inneholde forslag til tiltak for å sikre tilstrekkelig personell, riktig kompetanse og arbeidsdeling i fremtidens spesialisthelsetjeneste.

En ny stortingsmelding om folkehelse med større fokus på psykisk helse er under arbeid. En ny melding om primærhelsetjenestene er også på trappene. Et viktig tema i primærhelsetjenestemeldingen vil være hvordan det kan legges til rette for nye roller og samarbeidsformer. Regjeringen har i den forbindelse varslet at de vil gjeninnføre de lovpålagte tjenestene i kommunehelsetjenestene(!). Når et ekspertutvalg i EU har slått fast at ergoterapeuter er nødvendige i primærhelsetjenesten, må vi selvsagt også inkluderes i Norge. Alt annet er utenkelig.

Videre skal det komme en ny demensplan, en opptrappingsplan for psykisk helse (2015) og en opptrappingsplan for rehabilitering. Regjeringen vil skape pasientenes helsetjenester og flytte makt til brukere. Det målet er vi enige i, og forbundet vil gjerne bidra i arbeidet. Om vi er enige i alle virkemidlene, gjenstår å se.

Andre viktige saker som vil angå ergoterapeuter framover er den kommende kommunereformen og de nylig foreslåtte endringene i arbeidsmiljøloven. Arbeidsmiljøloven er en vernelov, og her foreslås «oppmykninger». Forbundet mener at de foreslåtte endringene verken vil gi flere faste ansettelser eller få flere med funksjonsbegrensninger inn i arbeidslivet. Derimot kan det bli et tøffere arbeidsliv med mer styringsrett og fleksibilitet for arbeidsgivere og mindre innflytelse for arbeidstakere.

Ergoterapeutforbundet og ergoterapeuter på ulike arbeidsplasser vil få mange utfordringer framover. Noen vil vi like, andre ikke, men opp gjennom årene har det også vært mange utfordringer for faget og ergoterapeutenes yrkesutøvelse.

For førti år siden startet jeg utdanningen til arbeidsterapeut. Jeg er utdannet i det første kullet hvor grunnutdanningen var treårig, hovedfag i ergoterapi en sjeldenhet og ytterligere akademisk kompetanse en utopi. I dag tar mange ergoterapeuter videreutdanninger og mastergrader og spesialiserer seg. Ergoterapeuter forsker på ulike aspekter av aktivitet og deltakelse. Nitten ergoterapeuter har tatt doktorgrad, og tre er blitt professorer.

Utviklingen som har skjedd innen faget er spennende og imponerende, og kompetansen er svært tidsaktuell i forhold til samfunnets behov. Jeg er stolt av å være ergoterapeut og over å ha vært med i denne utviklingen.

Når jeg nå går av som forbundsleder på landsmøtet i november, er det i klar forvissning om at Norsk Ergoterapeutforbund har blitt en sterkere aktør i det helse- og velferdspolitiske arbeidet de siste årene.

Ergoterapeutenes kompetanse er mer etterspurt på stadig flere områder. Jeg er sikker på at også denne utviklingen vil fortsette. Jeg er sikker på at det vil bli behov for langt flere ergoterapeuter, og at forbundet framover vil ha et tydelig budskap med utgangspunkt i ergoterapeutenes kompetanser. Lykke til med arbeidet til alle som deltar!.

Print