Forbundets lederartikkel. Ergoterapeuten nummer 5 oktober 2012

Forbundets leder til fagbladet "Ergoterapeuten" nummer 5, oktober 2012 skrevet av forbundsleder Mette Kolsrud.

Framtidens ergoterapeut

Når man jubilerer, er det tid for å se seg tilbake, men også tid for å se framover. Hvor ergoterapeutenes kompetanse skal benyttes i framtiden, og hvordan ergoterapeutene skal være med å ha innflytelse over utviklingen, er opp til oss.

Samhandlingsreformen staker ut veien for framtidens helse- og omsorgstjenester. Formålet er å «forebygge, behandle og tilrettelegge for mestring av sykdom, skade, lidelse og nedsatt funksjonsevne» (§ 1.1 i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester), og sikre at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig og til å ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre (§ 1.3). Dette er et nytt perspektiv for helsetjenesten, men ikke for ergoterapeutene.

Skal mennesker kunne mestre livet på tross av sykdom, skade, lidelse eller funksjonsnedsettelse, er kjernen i dette mestring av hverdagslivet. Det innebærer at store deler av helse- og omsorgstjenestene framover må endre fokus fra «hjelp, pleie og omsorg» til mestring av hverdagen. Det innebærer at utgangspunktet for framtidige tjenester må svare på spørsmålene «Hva er viktig å mestre i livet ditt?» Og «Hva skal til for at du lever dette livet på tross av dine funksjonsbegrensninger?» Og ikke minst innebærer det at menneskenes hverdag vil stå sentralt i tjenesteutøvelsen.

Ergoterapeuter har kunnskap og metoder for hverdagsmestring. Samfunnet vil ha stort behov for denne kunnskapen framover. Samtidig er det nødvendig at kunnskapen om hverdagslivet styrkes. Kunnskap om mestring av oppgaver, roller, rutiner, vaner, interesser og sosiale re­lasjoners betydning for hverdagslivet må utdypes. Dette vil kreve en utvikling og utvidelse av ergoterapifaget og yrkesutøvelsen. Hverdagsrehabilitering er en arbeidsform som har vist seg å gi gode resultatet både for den enkelte og for samfunnet. Det er et viktig område og plattform for å erobre nye arenaer.

I årene som kommer, må ergoterapeutene sterkere inn på flere av hverdagslivets arenaer, som barnehager, skoler, arbeid og fritid. I dette arbeidet vil vi få nye samarbeidspartnere i frivillig sektor, utdanningssektoren, partnerskap med pårørende og med planleggere av tjenester i et helsefremmende, forebyggende og rehabiliterende perspektiv.

Samfunnet vil trenge allsidige ergoterapeuter som ser brukeren, deres liv og omgivelser i en helhet. Ergoterapeuter med kompetanse og metoder for hverdagsmestring, rehabilitering og forebygging, og ergoterapeuter med dybdekompetanse på ett fagområde, vil bli viktige aktører i helse- og velferdstjenestene. Uansett hvilke funksjoner som skal ivaretas, kreves det ergoterapeuter som er løsningsretta, samarbeidsorienterte, som arbeider kunnskapsbasert og bidrar til utvikling av faget.

Skal vi oppnå et samfunn hvor mestring av hverdagen er en kjerneverdi, stiller det krav til nytenkning og innovasjon i helsetjenestene, endring av holdninger og nye metoder. Da må ergoterapeutene være endringsagenter som fremmer mestrings- og hverdagsperspektivet i tjenestene. Framtidens helse- og velferdstjenester trenger ergoterapeuter som har system- og samfunnsforståelse, er strategiske og endringsvillige, tydelige på sin kompetanse – og modige.

Print