Personlige forhold

Det er en del personlige forhold som du bør ta i betraktning før du etablerer din egen virksomhet. På den ene siden må du vudere om du har de personlige egenskapene som skal til for å lykkes som selvstendig næringsdrivende. Du må også vurdere forhold omkring din personlige økonomi.

Personlig egnethet - en viktig forutsetning

I alle jobber stilles det store krav til personlig egnethet. I privat virksomhet kan det ha kjedelige konsekvenser om du ikke er personlig egnet. Sannsynlig vil du både måtte legge ned virksomheten og tape økonomisk på forsøket. Uansett vil du aldri kunne vite med sikkerhet om du passer til dette før du har forsøkt. Noen spørsmål kan gi pekepinner på om privat virksomhet er riktig.

  • Liker jeg å jobbe alene?
  • Liker jeg å organisere og utvikle nye ting?
  • Mestrer jeg å møte nye mennesker offensivt?
  • Kan jeg klare meg uten et faglig miljø i hverdagen?
  • Klarer jeg å holde fremdrift i arbeidet mitt uten press?
  • Mestrer jeg å formidle meg tydelig muntlig og skriftlig?
  • Tåler jeg usikkerhet i hverdagen?
  • Er jeg fleksibel i forhold til forandringer som skjer rundt meg?
  • Klarer jeg selvstendig å sluttføre det jeg setter i gang?
  • Er jeg realist men også optimist?

Hvor mange av disse spørsmålene kan du svare ja på? Du bør ikke svare nei på for mange av dem og samtidig forvente at det vil være lett å starte privat praksis. Noe kan selvsagt kompenseres. For eksempel kan det til tider være ensomt å drive for seg selv. Dette kan kompenseres ved å søke kontorfellesskap med andre, eller starte virksomheten sammen med noen andre.

Det kreves stor grad av egeninitiert fremdrift for å gjennomføre den første etablererprosessen. Hvis du vet at du jobber best under press, og har problemer med fremdrift ellers, er kanskje ikke privat praksis det rette. Her er det du alene som må sikre fremdriften.

Noen av de viktigste personlige egenskapene er evner til å skape, utvikle og organisere noe. Mye av gründerpersonligheten ligger i kreativitet og et overskudd til å ville skape noe nytt. Hvis du liker faste rutiner i hverdagene og kjenner at uforutsigbarhet skaper mistrivsel bør du heller beholde din sikre jobb. Det vil komme tunge perioder i en etablererprosess.

Da kan det være dine personlige egenskaper som avgjør om du kommer gjennom vanskelighetene. Motivasjon i arbeidet har gjennom forskning vist seg å henge nøye sammen med egen påvirkningsmulighet på jobbens innhold og organisering. Dette er en erfaring som formidles av mange etablerere. Den store innflytelsen på eget arbeid skaper enorm motivasjon og drivkraft som er gull verdt for å utvikle praksisen.

 

Har jeg råd til redusert inntekt en preiode

Hvor stor stillingsandel bør jeg ha?
I startfasen vil de fleste oppleve at det ikke er lønnsomt å starte eget firma eller praksis. Mange kostnader løper mens inntjeningen ofte er liten mens en utvikler sitt konsept og markedsfører seg. Det vil for de fleste være lurt å trappe ned faste jobber gradvis, og kanskje gå i gang på kveldstid. Kanskje er det ikke realistisk å kunne jobbe mer enn 50 % som næringsdrivende? Det kan også ta tid før en har fått et feste i markedet.

Kostnadene blir ofte en overraskelse
De fleste ergoterapeuter som starter for seg selv kommer fra offentlige stillinger der en ikke er vant til å tenke at tilbudet en gir koster penger. For mange blir det en stor overgang å "sette pris på seg selv for å inndekke alle kostnader. For alt koster; telefon, Internett, lokaler, datasupport, renhold, porto, logo, trykksaker, layout, rekvisita osv, osv. Dessuten er det mange dager i året der du ikke kan regne med inntekter, som bevegelige helligdager, helger og ferier.

Samtidig kan du regne med en viss sesongvariasjon på etterspørselen. En fastlønn tar høyde for alle slike forhold. Dette må du som selvstendig næringsdrivende legge inn i prisen på tjenestene dine.

Finnes det finansieringskilder?
Det er ikke veldig lett å skaffe seg finansiering til å starte egen praksis, men det bør absolutt prøves. Det kan være aktuelt å ta kontakt med Statens Distrikts- og Næringsutviklingsfond (SND) i ditt fylke for å høre hvilke muligheter du har. Ellers bør du ringe Narvikstelefonen og be om råd knyttet til finansieringskilder(se senere for telefonnummer).

Print